tirsdag 30. juni 2009

Byggmesterfunkis

Tenkte jeg skulle skrive litt om byggmesterfunkis siden huset vårt har den stilen. Navnet kommer at at en stor del av disse boligene ble tegnet og bygd av byggmestere. De overførte funkisstilen til boligbebyggelse i tre, men stilen ble ofte ikke så rendyrket. Det ble gjerne en blanding av datidens norske byggeskikk med forenklede og fornorskede formspråk med trekk fra nyklassisismen.

Fra Miljolare.no /Kilde: Anders Frøstrup: Rehabilitering. Konstruksjoner i tre. Universitetsforlaget 1993:

Funksjonalisme 1930 –

Funksjonalismen tok eit kraftig oppgjer med arkitekturen og dekoren i samtida og det ein oppfatta som manglande samanheng mellom form og funksjon. Bygningane skulle først og fremst vere funksjonelle, og formgjevinga skulle ta utgangspunkt i bruksbehovet til dei som budde i husa, og ikkje i stilideal. Tronge husvære og dårleg hygiene hadde mange stader vore eit problem, og ein ville no ha bustader med rikeleg lys og luft. Ei opnare planløysing var idealet. Oppfatninga under funksjonalismen var at ei funksjonell form er ei vakker form.

Formspråket i funksjonalismen var radikalt nytt og enkelt, og det var inspirert av det relativt nye materialet armert betong. Nye konstruksjonsmåtar gjorde det mogleg å byggje slik at ytterveggen ikkje vart berande, og at vindauga kunne setjast inn kvar som helst i veggen. Eit resultat av dette var dei karakteristiske vindaugsbanda med vindauge tett inntil kvarandre og det svært typiske hjørnevindauget.

Likevel vart dei fleste bustadhusa i denne perioden framleis bygde i tre. Det vart bygd panelte reisverkshus med valma eller flate tak, store vindaugsflater utan sprosser, vindaugsband og ei kubistisk samanstilling av volum og flater. Runde balkongar og sirkelrunde vindauge vart særmerke i tida.

Viktige kjenneteikn
- Planløysing
- Listverk utan profil
- Vindaugstype eller lysinnslepp
- Knappe detaljar og takutspring



























Byggmesterfunkis fra 1930/1940 tallet. Kilde: Anders Frøstrup: Rehabilitering. Konstruksjoner i tre. Universitetsforlaget 1993.

post signature

5 kommentarer:

ralfefarfars paradis sa...

Spennende med litt arkitekturhistorie. Ikke så mye funkis i bygda her, men noen hus har vel trekk av det. Skulle jeg fritt valgt hus hadde det blitt funkis- eller sveitservilla..og selv om det er stor forskjell, er det noen likhetstrekk oss, mye vindu, høyt under taket..
Ha en fin kveld.
Artig å lese om peoner, mine har mye sol og jeg synes de har store blomster, så har nok fått en god plass.

Huset på Planen sa...

Morsomt det du skriver om at byggmestrene tok et oppgjør med arkitektenes jåleri. Nå er det nesten omvendt. Arkitektene tegner enkle ting, typehusene er jålete.

Moderne Retro sa...

Huset på Planen:
Jeg var kanskje litt uklar, men det var arkitektene bak funksjonalismen som tok et oppgjør med arkitekturen og dekoren som hadde vært tidligere. Byggmestrene forenklet og fornorsket dette formspråket ut fra et økonomisk aspekt. Iallefall slik jeg har forstått det. :)

Marihøna sa...

Morsomt å lese om. Kunne nok tenke meg et funkishus i fremtiden jeg også, men ikke helt sikker. Har ikke "valgt" helt stil ennå, tror jeg. Lett blanding her i huset med andre ord. Bor i Oslo - her der det dyrt med et funkishus (og hus generelt). Mange områder i Oslo med mye funkishusbebyggelse - stilig! Men foreløpig er det fullstendig urealistisk uansett. Vi får klare oss på våre 65 kvm noen år til :)

bloggenanne sa...

Bra info. Takk for nettstedstips! Det er ikke mange funkishus på mitt hjemsted, men i gata jeg vokste opp er det faktisk to. Med tiden har de skiftet eiere, og det er artig å se hvordan de nye eierne av særlig det ene huset har klart å ivareta husets funkispreg under oppussing og renovering. Byggmesterfunkisen er veldig tiltalende, og sier ganske mye om nyere norsk økonomisk - og kulturhistorie.